[Illustrasjon]

En ørn og en rev avtalte at de skulle være gode naboer og nære venner. Ørnen bygget redet sitt i greinene på et høyt tre, mens reven krøyp inn i buskene nedenfor og fødte ungene sine der.

Ikke lenge etter hadde ørnen behov for mat til sine små, og fløy ned mens reven var ute, og tok alle valpene dens som mat til seg selv og barna sine. Reven kom tilbake akkurat tidsnok til å se ørnen fly av gårde med byttet i klørne sine, og den tryglet om å få reveungene sine tilbake. Men ørnen nektet, og det var ingenting reven kunne gjøre.

En kort til etter dette, svevde den samme ørnen nær et alter hvor noen bygdefolk ofret ei geit. Da grep den til seg en bit av offerkjøttet, og bar det til redet sitt. Men noe glødende kull hadde fulgt med, og satte hele redet i brann. Fugleungene, som ennå var hjelpeløse og ikke kunne fly, brant opp og falt døde ned til treets fot. Der, mens ørnen så på, åt reven dem opp.

Den mektige er aldri trygg fra dem han undertrykker.

En fabel kreditert grekeren Æsop (ca. 620 – 564 f.Kr.). (Offentlig eiendom - public domain)

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på: (Alle kildene er offentlig eiendom - public domain)

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.


Illustratør: Randolph Caldecott (1846-1886)

Kilde: Æsop's Fables with Modern Instances, 1883 (gutenberg.org)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.