Geitekillingen og ulven

En geitekilling hadde forvilla seg bort fra flokken sin og ble jaga av en ulv. Da han skjønte at han kom til å bli fanga, vendte han seg mot ulven og sa:

«Min herre, jeg vet at jeg ikke kan hindre deg fra å spise meg. Og derfor, siden jeg får slikt et kort liv, ber jeg deg om å la det være så lystig som det kan bli. Kan du ikke spille noen toner jeg kan danse til før jeg dør?»

Ulven hadde ingen innvendinger mot å ha litt musikk før middag. Så han tok ut fløyta si og begynte å spille, mens geitekillingen dansa foran ham. Ikke mange minuttene var gått før hundene som vokta flokken hørte lyden, og de kom for å se hva som foregikk. Ikke før hadde øynene deres falt på ulven før de tok opp jakta og drev ham bort.

Mens han løp av gårde, sa ulven til geitekillingen: «Jeg får som jeg fortjener. Jeg er en slakter av yrke, og burde ikke ha blitt fløytist for din skyld.»

Ikke la noe distrahere deg fra din hensikt.

En fabel kreditert grekeren Æsop (ca. 620 – 564 f.Kr.). (Offentlig eiendom - public domain)

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på:

• Engelske oversettelsen The Kid And The Wolf av V. S. Vernon Jones fra Aesop's Fables, 1912 (gutenberg.org) (Offentlig eiendom - public domain)
• Engelske oversettelsen The Wolf And The Kid fra The Æsop for Children, 1919 (gutenberg.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

Illustratør: Milo Winter (1888-1956)

Kilde: The Æsop for Children, 1919 (childrenslibrary.org)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.